waist

Vi vet jo at Norge har en millitær styke. Godt er det, foruten hadde jeg følt meg litt utrygg. Våre egne grønnkledde ungdommer som trasker gjennom søle og slit for å opprettholde norges tradisjon. Selv om vi ikke legger like mye penger i det som andre land, har vi et forsvar. Om noen prøver å yppe seg mot brunosten og ostehøvlen, kan vi jo slå tilbake. Men jeg syntes vi bruker millitæret litt for lite her i vårt eget land. De er jo ikke bare til pynt, eller hvis andre skulle trenge oss. Tenk hvis dem hadde fått rykket ut da hele den "utøyagreia" skjedde. Kanskje det hadde blitt anderledes?

Jeg husker ikke hvor gammel man er når man skal på sesjon, men for noen år tilbake var jeg der. Jeg hadde lite lyst til å gå inni millitæret, men jeg ville heller ikke være en av dem som sluntret unna. Så jeg gjorde mitt beste, og så hva som skjedde. Jeg ble tjenestedyktig, men etter noen år glemte jeg det helt. Etterhvert begynte jeg å lure på hvor innkallelsen min ble av, så jeg ringte bort. Hvis jeg ikke ble innkalt den sommern, ble jeg nok ikke innkalt. Det var visst ganske fult opp. Jeg tenkte "yes, mother fucker", for jeg ville ikke inn. Så det er mye enklere å slippe unna nå enn det var før i tiden. Da var det nesten ingen bønn. 

Nå vet jeg nesten ikke om noen som har vært eller vil i millitæret. Og dem som har vært der, snakker ikke om annet. Flere mennesker har faktisk ganske sundt av å være der. Norske ungdommer er late og umoralske, og i millitæret lærer man det stikk motsatte. Jeg skulle gjerne ha vært der, men samtidig er det så mye som får meg til å vike vekk ifra tanken. Jeg elsker friheten min, og jeg ville ikke byttet èt år av friheten min imot èt år der. 

Vil du, har du vært, eller skal du i millitæret?

Waist