waist

Da vi ble født, var det ikke av egen vilje at vi kom til jorden. Likevel pleier foreldrene våre å fortelle oss at vi skal være takknemlige for at dem ga oss livet. Men hva med de sjelene som ikke har et snev av takknemlighet for livet? De som har vrengt syntet sitt på verden slik at de tror at livet deres aldri kan limes sammen igjen. Vi mennesker er født med frie tøyler til å gjøre akkurat hva vi vil. Uansett hva andre sier at vi skal gjøre, har man alltid et valg. Uansett hva du argumenterer med, har du et valg. Selv om valg nummer 2. kanskje er tyngre, er det alltid flere dører å gå gjennom. 

Vi har utallige mennesker som har så dårlige tanker om seg selv at de føler de ikke klarer å bære byrden ved å leve lenger. Vi har de som har lyst til å ta sitt eget liv for å ikke være til plage for andre, eller de som er så ensomme at de velger det verste utveien av dem alle. Men uansett hvor ulykkelig man er inni seg, er det ingenting som er så ille at det ikke kan lappes sammen igjen. Og de som blir ignorert, hvorfor ser vi dem ikke før det er for sent? Vi er for opptatt av oss selv og våre egne problemer at man ikke ser hva man kan gjøre for å være til hjelp hos andre. Legg merke til andre enn deg selv, det vil bli verdt noe. 

Og budskapet mitt med dette innlegget er: Hvis en av dere dyrebare sjeler der ute i verden noen gang skulle komme over tanken om å ta deres eget liv, røsk dere ordentlig i nakken. Du kan være så deprimert som du aldri skulle trodd var mulig. Ja, flere vil sikkert felle et par tårer for deg når du er borte, men er det virkelig bare dette du er ute etter kan du bare fortelle menneskene om hvordan du har det inni deg. Da får du nok de tårene du higer etter. Den eneste som virkelig kan redde et liv, er deg. Du og jeg er verdt mer enn alle penger på jorden. 

Waist