waist

I går var jeg alltså syk,  trodde jeg da. Det er så lenge siden jeg har vært syk at jeg har helt glemt åssen det er å være det. Fordi jeg var sulten og skalv trodde jeg at jeg var syk. Med en gang jeg fikk i meg noen mat var jeg opplagt og fin igjen. Men tusen takk for alle god bedring ønskene. Dere er så søte. 

Nå skal jeg snart til sånn psykologfyr som skal gi meg resept på noen pillegreier. Siden jeg har ADHD skal jeg jo prøve ut forskjellige typer piller. Jeg gikk på noe som heter ritalin for litt siden. Det hjalp meg, men samtidig ikke. Pillene skal hjelpe meg med å konsentrere meg og kunne ta riktige prioriteringer. Ritalinen funket i noen timer, men når pillene dabbet av ble jeg helt tom inni meg og ganske giddalaus. Jeg var ikke sinna, men heller ikke glad. Veldig merkelig følelse egentlig. Jeg er ikke helt sikker på hva slags type piller jeg skal prøve nå, men vi får se.

Mange bruker diagnosen ADHD som et skjellsord mot andre. Men husk, dette er en sykdom som kan vedvare resten av livet, så ved å påpeke eller mobbe for dette er egentlig bare dårlig gjort. Jeg personlig blir ikke så lett såret av sånt, men andre kan faktisk ta seg nær av det. Men det er faktisk en sykdom, så trå forsiktig.  

Flere enn du aner har dette. Men det er jo nesten ingen som sjekker seg for det, så det er umulig å vite hvor mange i Norge som har det. Legene fant det ut da jeg var 12 år gammel, men fortalte meg det ikke før jeg var 20. Tenk på all den skolehjelpen og tilretteleggingen jeg gikk glipp av som jeg egentlig hadde krav på. Jeg klarte meg fint gjennom skolen, men hvis jeg kanskje hadde fått et litt mer tilrettelagt opplegg kanskje jeg hadde gått ut av skolen med et litt høyere snitt. 

Mor har egentlig frarådet meg å blottlegge dette på bloggen, men jeg føler at jeg må fortelle det i tilfelle det sitter flere i samme situasjon som gjerne trenger litt mer info om det. Spør gjerne spørsmål.

Waist