waist

Jeg har skrevet flere innlegg om å komme ut av skapet, men jeg får flere mailer om dette. Vil jo være til hjelp, og jeg tror jeg hjelper flere av dere som er usikre rundt emnet. Jeg vil gjerne forklare litt om min historie.

Jeg var 16 år gammel og hadde en diger klump i magen. Klumpen tæret meg fra innsiden og jeg hadde det veldig vondt med meg selv. Jeg gråt meg ofte i søvn. Jeg ba mye til Gud om å slippe, men uten nytte. Ja, jeg er kristen. Jeg visste at jeg ikke var som andre. Jeg var tiltrukket av det kjønnet som jeg hadde vokst opp med at kun skulle være venner. Jeg likte gutter, og til syvende og sist kom det ut. Men jeg kom ikke ut før jeg var 20!

Jeg skrev dagbok om følelsene mine. En dag hadde jeg en venninne på besøk som så boken ligge fremme på sengen min. Hun grep etter den, og jeg dro den desperat ut av hendene hennes. Inni boken sto alt. Hun ble selvfølgelig nysgjerrig og lurte på hva som var så hemmelig. Til slutt klarte jeg ikke å holde på det mer, så jeg fortalte det. Jeg ble tusen kilo lettere. Jeg møtte kun medgang, alle støttet meg. Jeg har ikke mistet en eneste en.

Det som holdt meg igjen var redselen for å miste alt. Alle venner, familie og bekjente. Men mistet jeg noen? Absolutt ikke. Vel, moren min ville ikke innse det i førsten. Men man skal hate synden og ikke synderen som man sier. Folk har jo ikke noe med det som skjer bak lukkede dører. Det er grusomt frekt å blande seg i allefall. Det er helt greit å ikke like det i seg selv, men å ikke ha respekt for andres valg rundt dette er rett og slett forkastlig. Du kan syntes det er ekkelt, det har jeg ikke noe imot. Noen liker tomater, andre liker agurk. Hvorfor bære nag?

Waist