waist

Alt går på skinner for tiden. Regningene blir betalt i tide, jeg har penger til meg selv og jeg har energi nok til å holde meg positiv, ryddig og livsglad. Men det er en ting som mangler. Jeg savner en kjæreste. En jeg kan ligge i armkroken til. En å være både spontan, lat og ha det gøy med. En jeg kan lage mat til og være romantisk med. En jeg kan savne så det gjør vondt. Jeg har sutret over dette på bloggen flere ganger før, men det er her mesteparten av mine følelser ender. De jeg liker bor enten for langt vekk, liker ikke meg eller får ikke presset meg inn i timeplanen.

Jeg håper en dag at jeg kan føle meg like spesiell som sist gang jeg trodde jeg hadde kjærligheten i sjakk. En dag skal jeg ha sommerfuglene tilbake til magen min, og jeg skal ikke la de slippe ut. Alle dører og smutthull skal låses og forsegles med ugjennomtrengelige låser. Jeg håper bare ikke det tar for lang tid før sommerfuglene finner veien sin tilbake. For det er nå jeg har tid. 

 

Det ble en så kraftig middag i sta at jeg fikk dårlig samvittighet. Det er kanskje litt stygt å si dette, men barna i Afrika burde virkelig være glade for at de sikkert aldri har vært så stappmette at det gjør vondt.