waist

Ja, er det noe jeg faktisk har blitt drittlei så er det blogg. Jeg er så skrekkelig lei av blogg at jeg holder på å spy ned mors stygge gyngestol. Ikke bare fordi jeg syntes det er kjedelig å blogge for tiden, men også fordi jeg ser hva den jævla bloggstatusen gjør med mennesker. Det overlegne og divaoversvømte samfunnet har jeg lyst til å spise opp og bæsje ut igjen bare så det kan havne i kloakken. Dette teite opplegget med stalkers som sier de elsker deg på byen, eller som har skrevet ut bilde av deg og har det ved siden av sengen sin (no kidding).

For å gå over til noe annet. Jeg som er født i september har alltså vekten som stjernetegn. I mitt horoskop ble mine neste måneder beskrevet som en lys tid å leve. Et kapittel som har vært vanskelig for deg vil lukkes, og et mye mer attraktivt kapittel vil åpne seg. Jeg tror jeg har en liten anelse om hva horoskopet sikter til denne gangen. Jeg håper i aller fall det. Et kapittel har i aller fall lukket seg helt bak meg. Det har vært vanskelig å lukke, men det var ikke før her om dagen at jeg klarte å lukke det helt. Men så skjer det noe underlig. Ut av det blå, korrekt timet buser det brått en ny person inn i livet mitt. Uoppfordret og helt i min tid. Jeg har kanskje ikke snakket med denne personen mer enn.. to ganger eller? Men herregud, jeg er helt skutt.