waist

Du vil aldri angre når du kommer inn i menigheten igjen.

Det at du tviler sier deg vel egentlig mye.. Hvorfor vil du inn et sted der de ikke aksepterer deg for den du er , og hvor de ikke aksepterer alle??? Ingen ting er i veien med å være personlig kristen og det finnes også trossamfunn som aksepterer homifile. Det finnes jo til og med homofile prester. Sånn jeg ser det er ikke legning og religion noen motsetninger, men enkelte aksepterer desverre ikke alle mennesker.... Og de som ikke gjør det , passer vel heller ikke med hvem du er????

Det er jo det det handler om. Å finne hvilen. Troen gir hvile og hvile gir tro =)

Det er ikke lett... men det ordner seg sikkert for deg :) Gjør det DU tror er riktig.. når du måtte finne det ut :)

Du er en fantastisk person!

Til D: Det er utrolig mange som aldri har angret på at de ikke gikk tilbake til menighetEN (hvorfor entall? Er det eneste rette menighet??) heller, sterke mennesker som nå har muligheten til å se at de duger på egenhånd, med sitt personlige forhold til Gud.

Til Robin: Du er både fornøyd og ikke fornøyd slik du er nå. Hvis du mener at den menigheten du refererer til gjør deg helt fornøyd med deg sel, tar vekk forvirring og skaper en plass til deg i himmelen ville jeg også gått tilbake. Det må jo være utrolig deilig å våkne hundre prosent fornøyd med seg selv! :)

Hvis du IKKE tror det vil skje ville jeg tenkt meg bedre om. Leve som et godt, kristent menneske (ut fra dine egne kriterier) en stund og sett om lykkefølelsen økte. Gud er jo med deg uansett hvor du ber, hvem du ber sammen med og hva du ber om. Hvis jeg ikke husker helt feil, eller tolker feil, er jo Jesus der det er størst nød..

Kunne snakket meg varm om dette temaet. Om å velge selv. Lytte til stemmen inni seg selv, og følge egen samvittighet. Du har litt av en jobb foran deg, det er det mange som vet.. Folk har tråkket samme sti som deg før, du er ikke alene vet du;)

Noen valgte å gå tilbake-for mange av de var nok det riktig. Men mange forlot også, de tok tak og ansvar for eget liv og tro- og av alle de jeg kjenner er det INGEN som har angret. Ingen.

Jeg tror også det er viktig å ha et kristent miljø, det er så vanskelig å stå heilt aleine. Det trenger ikke, som Heidi-Marie sier, være den samme menigheten som den du kom fra. Det er viktig å tenke gjennom hvordan du vil at livet ditt skal være, og ta valg ut fra det.

Enig med Heidi-Marie.

Det vil ordne seg, bare vent å se.

Hei, jeg har begynt å lese bloggen din i det siste, og jeg må si at beundrer meg på flere måter. Du virker som en fornuftig type, men jeg klarer fortsatt ikke helt å forstå hvorfor du ønsker å leve i et kristent samfunn? Et slikt samfunn er jo konservativt og ikke så åpent for ulike seksuelle legninger osv.. Dette er bare noe jeg har inntrykk av. Selv har jeg vokst opp i et svært humanitært miljø, og er ikke døpt engang.. Jeg tror kanskje du er for streng mot deg selv, og retter deg for mye etter disse lovene du snakker om. Tror en menighet vil prakke på deg for mye retningslinjer, som ikke vil gjøre deg mer vakker på innsiden enn det du allerede er. Velg det du føler for! Jeg synes bare folk bør tenke litt mer fritt, istedet for å bli "hjernevasket"..

Digger deg uansett! (Og husk, jeg bare ser ting fra utsiden, og vet ikke så mye om hva som egentlig foregår i slike menigheter) =)

Ikke gi opp, Robin! Det kommer tøffe tider, dette er nok en av dem, bare kjør på! Vi heier på deg!

hahahahahhahahahahhaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaahahahaahhhhhhhhhhhhhhhhhhahahhahahahaha Er det mulig å være så skada folk!

Jeg skjønner godt hva du mener!

Mange får det til å virke som om man ikke kan være personlig kristen."Du må være med på ihvertfall ett møte, føle herrens tilstedeværelse i rommet!" Herregud mennesker det er lov å føle det alene. Da jeg var personlig kristen så mente jeg at jeg ikke trengte å være med mengden for og kunne be til han. Jeg er ikke kristen nå lenger, ting og opplevelser har fått meg til og innse at jeg kan ikke støtte meg til noe som ikke er her for meg. Jeg må tro på meg, og gjøre det jeg kan for å få et godt liv. Men tilbake til det med å være personlig kristen, du er et vakkert menneske Robin. Ingen mangel på menighet kan forandre på det. uansett legning, og tro så er du et godt menneske :)

Robin, jeg forstår kjempegodt hva du mener! Og jeg syntes det er tøft av deg å tenke tanken på å vende tilbake! For du skal klare det, om det virkelig er det du vil og ikke tenk hva andre syns og tror om deg akkurat da, for kanskje du har forandret deg?

Jeg har vært der selv, visste ikke hva jeg ville. jeg var både frustrert og følte noe manglet! Jeg tenkte at om jeg kom tilbake, så ville folk se ned på meg og kansje tenke: hva tror han at han er? Men jeg tok så feil som jeg kunne ta, folk ble glade på mine vegne og hjalp meg videre. Det er jeg så takknemlig for!

Jeg kom tilbake i menigheten, og har aldri angret siden, aldri!

Jeg tror dette måtte til for å få meg til å forstå hvor viktig menigheten min var for meg, og min tro!

Det tok bare litt tid å finne seg selv og være takknemelig for det jeg hadde, for jeg tror ikke jeg skjønnte hvor godt jeg faktisk hadde det før jeg prøvde ut mange andre ting som kanskje ikke var meg selv likevel? Vet ikke helt om du forstår hva jeg mener.

Nå vet ikke jeg helt hvordan menighet du snakker om, det er smiths venner ikke sant?

For det er hvertfall min menighet nå, jeg har virkelig funnet ut at det er der jeg vil være etter å ha prøvd flere andre kirkesamfunn, og nå er jeg 23 år og kjempe fornøyd med hvordan jeg har tatt mitt valg!

Masse lykke til Robin, dette skal du klare! Det er bare du selv som bestemmer:)

ser at det er veldig mange sterke, egne personer som setter seg selv forran Gud. slike mennesker kan ikke Gud arbeide med. med deg, Robin arbeider Gud kraftig om dagen, fordi du ikke er så egen og sterk i deg selv. mange er kalt men få er utvalgt. jeg er ganske sikker på at du er både kalt og utvalgt Robin. dette er selvfølgelig vanskelig å forstå for mennesker utenfra men det er derfor vi ikke skal forkaste den muligheten vi har fått, da det er så få som har fått den muligheten. tenk så heldige vi er som har fått vokse opp i en sånn forkynnelse midt i menigheten. og å ha en annen legning er vel kanksje noe noen er født med, det er det ikke noe galt med. men det å leve det ut, det er det som strider mot guds ord. dette tror jeg noen mer frelste sjeler kan svare bedre på men lykke til robin.