waist

Hvor skal jeg begynne. Det skjedde så mye uventet i går at halve kunne vært nok. Jeg skulle i aller fall til Oslo i går og møte både Lars og Henrik. Men så ble brått Henrik syk så det ble til at jeg og Lars drakk oss drita hos han. Men på veien til han holdt jeg virkelig på å dø. Jeg hadde akkurat hoppet av t-banen og vandret stilferdig mot leiligheten til Lars da jeg brått hører noen løpe etter meg. To gutter av utenlandsk opprinnelse forfulgte meg. De stoppet meg og kom rett opp i fleisen min og sa <<Gi meg alt du har>>. Jeg ble alltså ranet midt på gaten. Herregud så redd jeg var. Jeg skrånet øyenbrynet mitt veldig for å vise at jeg virkelig så ned på disse krapylene av noen mennesker, men jeg hadde jo intet annet valg enn å gi fra meg røykpakken jeg sto med. De ville jo selvfølgelig ha alt, men jeg tok beina fatt og løpte alt jeg kunne med vesken godt under armen. Akkurat nå missliker jeg russere eller polakker sterkt. Merkelig at det alltid er noe fælt som skjer på t-banestoppet der da. Lars holdt på å bli voldtatt der for et par dager siden.

Uansett. Da jeg kom fram med tårer i øynene druknet jeg redselen i vin. Etter å ha hatt en kjempehyggelig kveld og skravla rompa av meg hos Lars bestemte jeg meg for å komme meg til byen for å møte Kamilla, Veronica og Eriksen, men til min fortvilelse hadde mobilen min gått tom for strøm og jeg fløy pengelens langs gatene uten noen steder å gjøre av meg. Da kom en reddende engel. En mann på 50 år (som var lege) sa jeg kunne sove der, og full og dum som jeg var ble jeg med. Han sa jeg skulle få mitt eget gjesterom, noe jeg fikk. Tenk om jeg hadde blitt voldtatt da. Han bodde i en toppetasje bak slottet, og det var en megalukseriøs leilighet. Det finnes alltså gode mennesker der ute som ikke er ute etter noe i gjengjeld. Jeg sov i en dritherlig dobbeltseng alene. Og da jeg våknet hadde den snille legen laget egg til frokost. Så kjørte han meg til togstasjonen, kjøpte en røykpakke og en billett hjem til fredrikstad for meg. Noe så snilt. Det er kanskje ikke det lureste jeg har gjort, men til tross for at det gikk bra er jeg glad for at jeg valgte den løsningen som jeg gjorde.

Heldigvis for meg møtte jeg noen gamle kjente her og der, i tillegg til å møte nye.

Jeg er forresten sinna på NSB som er helt elendige. Brått kortsluttet hele toget på veien hjem så vi ble 1 time forsinket. Men jeg møtte Kamilla på toget, så jeg hadde i aller fall en å brette ut mine grusomme opplevelser fra dagen før til. (Dette er forresten innlegg nummer 450 jeg har på denne bloggen)

Elsker leserne sine :*