waist

Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt åssen jeg var da jeg var mindre. Jeg gremmes litt over hvordan jeg var, for jeg var rett og slett snål. Jeg håper virkelig det har forandret seg litt. Det er to stykker jeg kommer på i farta som har fortalt meg om sitt første møte med meg:

1 - Fredrik Bakken -  Det var min første dag på Gudeberg-skole. Jeg skulle til å gå inn i klasserommet, da så jeg en gutt som sjonglerte med kniver. Han så meg, slapp knivene, lagde et lite jentehyl og løp sin vei. Mitt første møte med Robin.

2 - Heidi Marie Faller Andreassen - Jeg skulle til min fetter da jeg traff på to gutter med en barnevogn. En lå oppi mens den andre trillet vognen. Robin lå oppi.

Jeg var ikke særlig attraktiv heller, for å si det sånn. Klær, hår og andre ting som kunne gjøre meg bedre var ikke installert som et alternativ i mitt hode. Jeg kan ennå huske en av jentene si til meg at på grunn av at jeg ikke gikk i merke-klær ville ingen i klassen være kjæreste med meg. Jeg gikk nemlig ikke i fuz-bukser, noe som var skikkelig inn.  Jeg gikk bare i joggebukser. Jeg elsket det. 

Lærerne har heller ikke akkurat elsket meg. Den ene klasseforstanderen jeg hadde på barneskolen en gang, kalte meg drittunge og truet meg med å kaste meg ut av vinduet. Jeg ble også kastet kritt på av en lærer. Så var det en vikar som sendte meg til rektors kontor uten grunn. Off da. Jeg ble også kastet ut på gangen 3 ganger på en time fordi jeg spiste nudler og ikke ville holde opp.

Jeg syntes det bare er gøy nå, selv om det ikke var så gøy den gangen. Nå syntes jeg det er komisk som fææn!

Se så stygg jeg var i 2005

Elsker leserne sine :*