waist

Jeg hadde en forferdelig drøm i natt. Jeg ble så redd at jeg nesten begynte å gråte da jeg våknet. Drømmen handlet nemlig om jordens undergang, og det føltes så ekte. En meteoritt falt fra himmelen og jeg kunne føle varmen da den kom nærmere og nærmere. Til slutt traff den jorden. Lava og aske fløy om hverandre mot meg, og jeg kunne nesten føle at jeg smeltet før jeg bråvåknet og skalv. Klokken var 05.30 og jeg gikk ned til mamma og la meg ved siden av henne. Hun prøvde å overtale meg til at det ikke kom til å bli noen undergang. For det er jo spådd en dato når jorden skal gå under. Men mamma fortalte meg at det har vært så mange som har gått rundt å spådd i alle tider, og aldri har den såkaldte "undergangs spådommen" gått i oppfyllelse før, og neppe denne gangen heller. Hun fortalte en historie fra da hun var barn. Det var en som hadde fremlagt en dato på når det skulle bryte ut krig i Norge, en spådom alltså. Og krig på den tiden, betydde det samme som at alle skulle dø. Og da den datoen kom gikk mamma rundt om kring og sa farvel til alle sammen, men hun følte seg ganske dum da det ikke skjedde noe.

Så jeg må vel egentlig bare tvinge meg selv til ikke å tenke noe på det. Det er ikke noe godt å tenke på døden i et sett.

Beklager at de siste innleggene har vært litt dystre. Men jeg kan ikke skrive noe annet enn det jeg har på hjertet.



God dag videre leser :D